ARVID ENGEGÅRD – 22 ÅR MED LOFOTEN KMF
- Knut Kirkesæther
- for 5 døgn siden
- 3 min lesing
Du har vært kunstnerisk leder for festivalen siden starten i 2004. Når du ser tilbake, hva er den største forandringen?
Det mest slående er kanskje hvordan festivalen har funnet sin egen stemme. I starten handlet det om en idé: å skape kammermusikk på høyeste nivå i Lofoten. Gjennom årene har identiteten blitt tydeligere, og festivalen har fått et særpreg som både musikere og publikum kjenner igjen. Men den grunnleggende tanken er den samme. Det er fortsatt nærheten mellom musikere og publikum som er kjernen.
Hva synes du kjennetegner festivalen i dag?
At den har blitt et møtested. Publikum kommer ikke bare for én konsert, men for en hel uke med opplevelser. Mange av musikerne kommer tilbake år etter år, og det oppstår et fellesskap som er ganske unikt. Det gir en annen energi enn man ofte finner på større festivaler.
Hvordan har kammermusikken forandret seg i løpet av disse årene?
På mange måter lever vi i en veldig spennende tid. Musikere er mer åpne enn før, repertoaret er bredere, og publikum er nysgjerrige. Samtidig konkurrerer vi om oppmerksomheten med langt flere tilbud enn tidligere. Nettopp derfor tror jeg det levende møtet mellom mennesker blir stadig viktigere.
Engegårdkvartetten har vært en sentral del av festivalen helt siden begynnelsen. Hvordan har kvartetten utviklet seg gjennom disse årene?
Et ensemble er aldri ferdig. Man forandrer seg som musikere og mennesker, og noen ganger også gjennom nye medlemmer. Det viktige er å bevare nysgjerrigheten. Hvis vi slutter å lete, blir musikken fort museum. Det er søket som holder et ensemble levende.
Mange forbinder deg med Beethoven. Hva er det som stadig trekker deg tilbake til disse verkene?
Beethoven stiller spørsmål som aldri blir ferdig besvart. Hver gang man vender tilbake til et verk, oppdager man noe nytt. De sene kvartettene er kanskje det tydeligste eksemplet på det. De vokser med erfaringen og med livet.
Festivalen har gjennom årene hatt noen av verdens fremste musikere på besøk. Hva ser du etter når du inviterer artister?
Først og fremst personligheter. Selvfølgelig må nivået være høyt, men det finnes mange fantastiske musikere. Jeg er opptatt av mennesker som har noe å fortelle gjennom musikken, og som også ønsker å være en del av fellesskapet på festivalen.
Du og festivalsjef Knut Kirkesæther har samarbeidet i mer enn 50 år, og de siste 22 årene om denne festivalen. Hvordan har det preget arbeidet?
Det er en stor styrke å kjenne hverandre så godt. Vi har fulgt hverandre gjennom ulike faser av livet, både som musikere og arrangører, og det gir en grunnleggende tillit. Vi trenger sjelden lange forklaringer for å forstå hvor den andre vil. Samtidig er vi ikke alltid enige, og det er heller ikke meningen. Mange av de beste idéene oppstår nettopp gjennom diskusjoner. Men vi deler et felles syn på hva festivalen skal være: høy kunstnerisk kvalitet, nysgjerrighet og et sterkt møte mellom musikken, menneskene og stedet.
Hva gleder du deg mest til i årets festival?
Det er nesten umulig å velge. Men jeg gleder meg alltid til de øyeblikkene man ikke kan planlegge. Når musikere møtes i nye konstellasjoner, når et verk plutselig åpner seg på en ny måte, eller når man merker at publikum holder pusten. Det er derfor vi gjør dette.
Etter mer enn tjue år som kunstnerisk leder – hva motiverer deg fortsatt?
Nysgjerrighet. Musikk er et fag der man aldri blir ferdig utlært. Og så er det noe med fellesskapet rundt festivalen. Hver sommer oppstår det nye møter, nye vennskap og nye musikalske oppdagelser. Det gir energi til å fortsette.
Kommentarer